Randsoner

I Dokken viser Guttorm Glomsås et utdrag fra det fotografiske prosjektet Randsoner, som skal presenteres i Visningsrommet USF i mars 2027. Utstillingen beveger seg mellom serielle oppstillinger og enkeltstående fotografier. Til sammen danner bildene ikke en sammenhengende reportasje, men en montasje av planter, dyr, mennesker, arbeid og bearbeidet terreng. Prosjektet undersøker fotografiet som en praksis som skjærer ut, isolerer, ordner og setter ulike deler av landskapet i forbindelse med hverandre.

​

Randsoner følger byggingen av det nye Sotrasambandet, Rv. 555, et av de største infrastrukturprosjektene på Vestlandet. Veien bygges for å øke transportkapasiteten mellom Bergen og Sotra og effektivisere vareflyten til petroleumsindustrien, havneanleggene og industriområdene i regionen. Dette krever en omfattende materiell omforming: Vegetasjon fjernes, våtmarker dreneres, bekker legges i rør, jord graves bort og fjell sprenges. Terrenget brytes ned og settes sammen på nytt som teknisk infrastruktur. Inngrepene fragmenterer leveområder og endrer livsbetingelsene langs traseen. Utbyggingen produserer dermed en ny topografi som omfordeler plass mellom ulike livsformer. 

​

Fotografiet er allerede en del av denne omformingen, men bildene produseres av ulike aktører og tjener ulike formål. Biologenes artsregistreringer klassifiserer og lokaliserer liv, mens Sotralinks tekniske dokumentasjon, framdriftsbilder og markedsføring gjør anlegget målbart, kontrollerbart og offentlig presentabelt. Glomsås arbeider innenfor det samme visuelle feltet, men forskyver dets orden ved å forbinde det som disse bildesystemene ofte holder atskilt: inngrepet, arbeidet og de økologiske konsekvensene. Gjennom de ulike bildene produseres landskapet som kunnskapsobjekt, utbyggingsprosjekt og konfliktfelt. 

​

Prosjektets tittel viser til områdene langs og omkring det direkte inngrepet. Disse randsonene er ikke passive restarealer utenfor veien. Her fortsetter utbyggingen å virke gjennom endrede vannløp, forflytning av jord og frø, nye næringsforhold og oppsplitting av plantesamfunn. Noen arter mister livsgrunnlaget sitt. Andre etablerer seg i den åpne jorden, grusen og fyllmassene som anleggsarbeidet etterlater.

Flere av plantene i prosjektet er klassifisert som fremmede eller invasive. Mange ble opprinnelig innført som prydplanter, nyttevekster eller skogbruksarter fordi de ble betraktet som vakre, hardføre eller produktive. Først senere ble enkelte av dem definert som en økologisk risiko. Klassifikasjonen beskriver reell økologisk skade, men kan også få planten til å framstå som årsaken til en spredning skapt gjennom menneskelig transport, handel, hagebruk og arealutbygging. Veianlegget åpner nye voksesteder, mens flyttingen av jord, stein og maskiner fører frø og plantedeler videre. Artsforflytningen er derfor ikke en ytre bivirkning av infrastrukturen, men inngår i dens materielle bevegelser.

Forbindelsen mellom Sotrasambandet og Dokken er også direkte. Berg som sprenges ut langs veitraseen, skal fraktes til Dokken og brukes til å fylle ut sjøen. Fjellet går fra å være geologisk formasjon til sprengmasse og grunnlag for framtidig byutvikling. Ødeleggelsene og den nye arealproduksjonen er deler av den samme bevegelsen. Omformingen av landskapet på Sotra fortsetter dermed rundt stedet der fotografiene nå vises.

​

Randsoner betrakter ikke denne prosessen fra utsiden. Fotografiene inngår selv i spennet mellom registrering og konstruksjon, nærvær og avstand, synliggjøring og kontroll. De viser ikke landskapet som en stabil bakgrunn for menneskelig virksomhet, men som et konfliktfelt der økonomiske beslutninger griper direkte inn i stofflige kretsløp og organismers livsbetingelser. Det som i utbyggingens språk omtales som framdrift, massehåndtering og midlertidige inngrep, trer fram som varige forskyvninger av jord, vann, arter og liv.

​

Samarbeidspartnere og bidragsytere; Billekunstner Gitte Sætre, Biolog Alex Delver, Bergesenstiftelsen, Kulturrådet og Bergen Kommune